Endelig, da var vi i gang!

Oss to, du og jeg. Vi skal finne på allverdens eventyr sammen disse månedene. Kaffibesøk, jaktturer og ellers hva vi skulle finne på.

Mødrene er ofte litt sjalu på dette, siden det er på dette tidspunktet barnet begynner å fungere noenlunde normalt. Spiser noe annet enn bare pupp, leker selv, kryper muligens, og ellers er mer harmonisk.
Vel, dette gjelder barn flest. Ikke den vi har klart å avle frem… Hun brekker seg av morsmelkerstatning, kan til nøds spise litt grøt eller hva ellers vi måtte friste med, og skal underholdes mest mulig til en hver tid. Og søvn…? S.W.Y.D kan hun få tattoovert når hun blir gammel nok. (Sleep when tou’re dead)

“Det har hun etter deg!” Og etter litt etterforskning kan jeg vel ikke nekte for det…

Men en ting fungerer som bestilt; hun elsker bæremeisen! Til min store begeistring. Hørselvern har hun heller ikke noe i mot, så dette kan by på noen fantastiske jaktopplevelser ut over høsten og vinteren.

Men det er ikke bare syt og klaging heller. Vi er tross alt utrolig heldige. Både med hvem hun er, og hva vi får gjøre sammen.
Det er tross alt ikke alt for mange årene siden faren fikk noen få uker sammen med barnet. Nå får vi kose oss i flere måneder.
Og det at disse månedene treffer på høsten, med alt det bringer med seg er en bonus av de sjeldne.

Det har dessverre tatt litt tid å komme i gang igjen med bloggen, men nå starter det for alvor. Følg med!