(Dette er mine meninger og observasjoner, intet annet)

Jeg har blitt far 4 ganger, men jeg tørr nesten si at det var først da mine eldste var 3 og 5 år jeg for første gang virkelig ble far.
Når man er ung og blir far, så tror jeg mange fedre opplever at det er mødrene som stepper opp og blir på mange måter familiens overhode. Holder orden og struktur, å sørger for at familielivet går som det bør.
Slik var det i alle fall for min del, og flere av mine kamerater. Vi menn gjorde for all del en innsats, men vi prioriterte ikke nødvendigvis barna og familien foran så mange andre ting.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så skjer livet, og plutselig står man alene med ansvaret for barna alene i perioden sin.
Men…i all turbulens som skjer, har jeg en litt vågal observasjon å komme med. For i flere slike anledninger har jeg sett at den anonyme arbeidsnarkomanen snu om og blir en noe annerledes mann. De er mer på ballen, de stiller opp i selskap og på flere vis virker nesten mer harmoniske sammen med dem.
Og jeg opplever nesten at flere av fedrene nyter det! Koser seg med barna, og stråler som damer pleier å si.

Det var på dette tidspunktet jeg forstod alvoret og hva oppgaven egentlig går ut på. For plutselig blir man tvunget til å omprioritere. På mange måter var det tøft, men på noen måter var det muligens det jeg trengte for min å barnas del.
Jeg har alltid vert trygg med barn, og trives godt sammen med dem. Men det er forskjell på å være den som bidrar når det trengs, til å være alt de får i din periode. Jeg kunne naturligvis tenkt meg å gjort om på flere ting i livet mitt. Men akkurat den delen som fulgte med i vårt samlivsbrudd ville jeg aldri vert foruten.

Min mor sa en gang til meg; Det er ikke vanskelig å bli far. Men det er vanskelig å være en….
Jeg er langt fra en perfekt far, jeg har nok det en eiendomsmekler ville kalle “et bra potensiale”. Men det er en del av jobben.
Lett er det ikke, det er helt sikkert. Men så lenge vi prøver å bli litt flinkere hele veien så er jeg trygg på at det ikke kan gå helt galt.

Jeg råder ingen til et samlivsbrudd, det er en prosess som virkelig prøver alle involverte. Men det gleder meg når jeg ser dem som gløder litt ekstra når de er sammen med barna etterpå. Da er ikke alt for gjeves. Det som ikke tar livet av oss gjør oss sterkere.

Men en ting er jeg trygg på; jeg kommer til å bli en FANTASTISK bestefar! Når den tiden en gang, laaaaang fram i tiden kommer😉

Ha en god helg!

Som liten besøkte jeg ofte mine besteforeldre, ofte sov jeg over også. Da var et av høydepunktene å mate småfuglene på fuglebrettet.

Nøye fulgte vi med på fuglene som kom for å spise, og det gikk nesten konkurranse i å si hva artene het.

Da jeg fikk mitt eget sted var ikke det å mate småfugler noe av det første jeg startet med. Men stille å rolig som årene gikk kom gleden med å se på småfugler i hagen igjen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Grunnet kraftig stigende pris på korn, og ellers alt som trengs for å eksistere så var vi ikke sikker på om vi ville prioritere småfuglene denne vinteren. Men mine foreldre mente annerledes, så en koselig hverdags gave av to store sekker med solsikkefrø gjorde at jeg på nytt fylte fórautomaten i hagen.
Og det er helt utrolig hvor fort jungelekspressen går! Etter knappe to døgn hadde vi over 10 arter på besøk igjen.
Lite spesielle fugler, men spettmeis og granmeis synes jeg er litt ekstra morsomt.
Det gir en særegen glede av å se på de små intrigene som utspiller seg i hagen. Kjøttmeisen liker ikke spettmeisen, blåmeisen liker ikke kjøttmeisen, og ingen liker skjæra. Men allikevel får di til et slags samarbeid hvor alle kan få det de ønsker. For det er mat nok til alle, de vet det bare ikke.

Jeg tror nok småfuglene hadde klart seg utmerket godt uten tilskuddet mitt. Men jeg føler meg vel av å gi dem en bekymring mindre i vinter. Samtidig som jeg får nyte synet av dem like utenfor stuevinduet mitt.

Denne gleden håper jeg mine barn vil arve, slik den har gått i arv i vår familie de siste generasjonene. Det er en av de små hverdags gledene som jeg tror berører en på flere plan.

Så til dere som har muligheten; inviter småfuglene inn i hagen. Du vil garantert ikke bli skuffet!