Hverdagen har sin sjarm. I hvert fall når den fungerer, på et vis…   
Det er ganske utrolig hva en relativ stabil nattesøvn gjør med hverdagen. Man finner tilbake til en sinnstilstand som minner om sjelero, som egentlig bare er en helt normal hverdag. 

4+ timer nattesøvn, ren luxus. 
Morgenkaffe i sofaen, men noe hjernedødt på fjernsynet, ubeskrivelig. 
Overskudd til å vaske dassen, nesten magisk.

Og så kommer øyeblikkene som gjør at man nesten glemmer at man huser en 5.5kg egoistisk diktator; et bedre måltid….  

I kvell kom mine besteforeldre på besøk fra Danmark. På så utrolig mange måter er de forbilder jeg vet jeg aldri kommer til å kunne sammenlignes med. Men å sitte rundt bordet, spise fersk sjøkreps og spille kort med hele familien. Det er øyeblikk som virkelig betyr noe.

Vi bor heldigvis på verdens mest stabile plass når det kommer til ustabilt vær. 
Jordskjelv og tordenvær på en og samme dag?! Jeg kan love dere at leddene mine har sultestreiket i flere dager nå. Det har vært så galt at jeg har vert innom tanken; behøver man EGENTLIG venstre ringfinger…? Og langfinger…?

Verden puttler og går som småbarns far, og endelig føler jeg at hun er i ferd med å finne sin plass i hverdagen. Mange smil blir delt ut, og det gjør opp for alle timene hun får på yogaballen i bæreselen. 
Bilkjøring er også i ferd med å løse seg, så det går ann å bevege seg av eiendommen. Uten hørselvern…

“Det lager seg for en truen dranker”, får bli ordene jeg tar med meg inn i helgen. Det er jo tross alt barnedåp i vente!

Sang og musikk er noe jeg er vant med hjemmefra. Mor sang godnatt sang, og det samme gjorde mormor og farmor også. 
Siden mor er Dansk ble kvelds sangen ofte en hun hadde lært da hun var liten. Disse sangene har jeg videreført til mine barn igjen.

Men “bysse-sang” var ikke noe jeg hadde forberedt meg på. Å synge for å roe ned et gråtende barn, ofte for å trøste når de er helt små. Her synger man jo ofte barnesanger…? 
Vel, de sangene hadde jeg ikke tenkt på. Så da Ada Emilie ble født, og omstendighetene tilsa at nå passer det med en sang. Da sang jeg det jeg kunne; Ingenting.

Ikke som i at jeg ikke sang, men sanger fra bandet “Ingenting”! 
Fysj å fei, gje faen i det, HIV positiv og Liden ble nynnet mens jeg hurtig forstod at dette ikke inngikk i god oppdragelse…   
Jeg kunne jo barnesanger, de måtte bare friskes opp. Selv om jeg har en lillesøster som er 11 år yngre enn meg, så var det liksom ikke min jobb å synge for henne.    
 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg husker veldig selektivt, jeg sorterer fort ut hva som er “viktig” informasjon og ikke. Det betyr ikke at jeg husker alt som er viktig, misforstå meg riktig. Jeg har hukommelse som en gullfisk med Alzheimer på uviktig informasjon, og heldigvis litt bedre på det som jeg mener betyr noe. 
Barnesanger inngikk under kategorien uviktig… 

Musikk har alltid vert spilt i huset da jeg vokste opp. Og jeg er sjeleglad for den musikalske dosen jeg har fått. 
Pink Floyd, Guns‘n Roses, Kim Larsen, Pavarotti og Dire Straits ljomet i høytaleren i forskjellige anledninger. Det samme gjør jeg, musikken setter stemningen, og gjør jobben mye lettere. Om man støvsuger, jobber eller gjør seg klar til fest, så er musikken stort sett på øret. Og mye av tiden spiller jeg musikk jeg vokste opp med. Jeg har dog et par kategorier jeg klarer meg foruten; Jazz og Country må være Guds skapelse, for det krever en høyere forståelse som jeg ikke har. 
 

Satans skaperverk innen musikk ligger mye nærmere mitt hjerte. Metall i de aller fleste kategorier gir en indre ro når det blir litt mye. Når det høres ut til at alle har fått utlevert sine noter, tekster og rytmer. Men de aller helst vil bli fort ferdig for å komme hjem til komlemiddag, da… Da lukker jeg øynene å bare flyter avsted. Helst alene, i bilen eller i sofaen. Og det skal spilles HØYT! 

Til snekker arbeid synes jeg klassisk er best. Hans Zimmer passer aller best til pussing og oljing. Men skal jeg male huset (forøvrig like morro som å se spedbarn lide) så spilles Marylin Manson ect. 
Støvsuging krever Kim Larsen, men skal jeg vaske opp så spilles Five Finger Death Punch. 
 

Å oppdage ny musikk gir meg stor glede. Greta Van Fleet er siste store oppdagelse som spilles jevnlig. Bedre bil musikk skal man lete lenge etter! 

Men nå må Kim graves fram i spillelisten, oppvasken står for tur. 
Ha en god dag!