Sang og musikk er noe jeg er vant med hjemmefra. Mor sang godnatt sang, og det samme gjorde mormor og farmor også.
Siden mor er Dansk ble kvelds sangen ofte en hun hadde lært da hun var liten. Disse sangene har jeg videreført til mine barn igjen.
Men “bysse-sang” var ikke noe jeg hadde forberedt meg på. Å synge for å roe ned et gråtende barn, ofte for å trøste når de er helt små. Her synger man jo ofte barnesanger…?
Vel, de sangene hadde jeg ikke tenkt på. Så da Ada Emilie ble født, og omstendighetene tilsa at nå passer det med en sang. Da sang jeg det jeg kunne; Ingenting.
Ikke som i at jeg ikke sang, men sanger fra bandet “Ingenting”!
Fysj å fei, gje faen i det, HIV positiv og Liden ble nynnet mens jeg hurtig forstod at dette ikke inngikk i god oppdragelse…
Jeg kunne jo barnesanger, de måtte bare friskes opp. Selv om jeg har en lillesøster som er 11 år yngre enn meg, så var det liksom ikke min jobb å synge for henne.
Jeg husker veldig selektivt, jeg sorterer fort ut hva som er “viktig” informasjon og ikke. Det betyr ikke at jeg husker alt som er viktig, misforstå meg riktig. Jeg har hukommelse som en gullfisk med Alzheimer på uviktig informasjon, og heldigvis litt bedre på det som jeg mener betyr noe.
Barnesanger inngikk under kategorien uviktig…
Musikk har alltid vert spilt i huset da jeg vokste opp. Og jeg er sjeleglad for den musikalske dosen jeg har fått.
Pink Floyd, Guns‘n Roses, Kim Larsen, Pavarotti og Dire Straits ljomet i høytaleren i forskjellige anledninger. Det samme gjør jeg, musikken setter stemningen, og gjør jobben mye lettere. Om man støvsuger, jobber eller gjør seg klar til fest, så er musikken stort sett på øret. Og mye av tiden spiller jeg musikk jeg vokste opp med. Jeg har dog et par kategorier jeg klarer meg foruten; Jazz og Country må være Guds skapelse, for det krever en høyere forståelse som jeg ikke har.
Satans skaperverk innen musikk ligger mye nærmere mitt hjerte. Metall i de aller fleste kategorier gir en indre ro når det blir litt mye. Når det høres ut til at alle har fått utlevert sine noter, tekster og rytmer. Men de aller helst vil bli fort ferdig for å komme hjem til komlemiddag, da… Da lukker jeg øynene å bare flyter avsted. Helst alene, i bilen eller i sofaen. Og det skal spilles HØYT!
Til snekker arbeid synes jeg klassisk er best. Hans Zimmer passer aller best til pussing og oljing. Men skal jeg male huset (forøvrig like morro som å se spedbarn lide) så spilles Marylin Manson ect.
Støvsuging krever Kim Larsen, men skal jeg vaske opp så spilles Five Finger Death Punch.
Å oppdage ny musikk gir meg stor glede. Greta Van Fleet er siste store oppdagelse som spilles jevnlig. Bedre bil musikk skal man lete lenge etter!
Men nå må Kim graves fram i spillelisten, oppvasken står for tur.
Ha en god dag!
