Etter hvert som hun sov, så møtte jeg på en av de snilleste mennene jeg vet om. En godt voksen herre, som jeg via Egersund Jeger- og Fiskeforening har fått gleden av og bli kjent med. Og som jeg har stor respekt for, da han har en enorm kunnskap om fisk og kultiveringsarbeid innen feltet.
Rett og slett en rolig, koselig å hyggelig kar.
Vi ser hverandre sjelden, men jeg tar meg alltid tid til en drøs når vi møtes.
Det går i løst og fast, og man prøver å få en liten oppdatering i hvordan livet står til.
Kort tid etter at vi starter samtalen kikker han ned i vognen, hvor Duracell-kaninen endelig ligger på lading.
-“Nei jøss. Si meg, er det din?”
-“ja det er nok det” sier jeg og smiler.
Og så kommer det;
-“barnebarn formoder jeg?” Mens han møter blikket mitt med smilende øyne.
-“nei, det er nok dessverre ikke det” sier jeg forsiktig…
På en måte har jeg forventet at den skulle komme, men jeg ble allikevel tatt på senga.
Mannen ble naturligvis så forfjamset at han lette nok etter et hull i bakken, men jeg klarte hurtig betrygge han om at jeg tok det med et stort smil. For det kunne jo lett være!
Jeg ble far i en alder av 21, og har i dag en datter på 18. Ergo, følger hun meg så triller jeg snart på en ny barnevogn. Men da kan jeg i det minste levere scud-raketten når jeg er forsynt. Eller når jeg har klart å fóre den lille med nok sukker til å kunne starte et brenneri…
Det blir vanligere og vanligere at man starter med små barn i voksen alder.
Men jeg må kunne si at jeg er ekstremt glad for at jeg avslutter den geskjeften.
Erfaringsmessig er det en stor fordel å bli pappa i godt voksen alder. Men fysiologisk er dette til tider et satans slit som kan knekke både mot og vilje…
Vi styrer ikke skjebnen (heldigvis), og jeg vil ikke være foruten noen av mine barn. Men om jeg kunne forhåndsbestemt hvordan jeg ønsket å lage min fremtid, så hadde den nok neppe vert slik den er i dag.
Grått hår og revmatisk lidelse er ikke akkurat det man ser i ukebladene når de intervjuer nybakte fedre…
Men, det var min datter som fikk den høyeste flyveturen på sist babysvømming. Så gammel har jeg enda ikke blitt!
Synes ikke du ser ut som en bestefar, men skjegget lurer vel noen.
Takk!
Det er nok en combo, siden han vet jeg har store unger.
Men jeg takker for kommentaren, og tenker at det kunne vert verre. Det kunne jo vert nr 1…
ja d går den veien xD
driver selv og vurderer å avslutte det kapittelet i livet hvor muligheten for avkom er tilstede.
men detter har vært en svært vanskelig prosess som jeg ikke har klart å konkludere. kjenner meg bekymret for hvordan det vill føles å ikke kunne om vi skulle ville.
kanskje du har noe erfaring å dele i ett innlegg om dette temaet?
kjekt å lese skriveriene dine, Ulf.
som oftest noe relaterbart å finne.
Takk for tilbakemelding, da vet jeg hva neste tema blir!
Så håper jeg at mine erfaringer kan hjelpe deg på veien;)