Nattesøvn har blitt et fremmedord. Men frykt ikke, for rådene er mange. 
Jo fler man spør, jo fler svar, tips og råd får man. 
-kiropraktor?   
-Bæresele? 
-Sukkervann? 
-Kolikkgrepet?  
Osv.

Pr nå er jeg i ferd med å få Eigerøys råeste sixpack, og lår som kan få en skøyteløper til å lyse i øynene. 
Jeg har en bæresele med sneipen i, og sitter på en helseball og dabber mens jeg tråler meg igjennom Netflix og PokemonGo.

Hun skriker heldigvis ikke så mye, men det må skje noe. Blir det stille/rolig så våkner hun opp, og det er på’an igjen…

Men råd er det nok av. Velment er de sågar også. Men når man er så tynnslitt at man holder på de små rutinene som gjør at man kommer seg igjennom det neste døgnet. Da blir ikke alt tatt imot med like stor begeistring.

Værst er når noen kommer med bastante påstander om at “du gjør bare slik”, og klarer å roe henne i 2 min. Godt fornøyd skal di lektere deg om hvor enkelt det er, mens man egentlig har mest lyst å kaldkvele vedkommende. For dette har vert utprøvd, vær du sikker! Når desperasjonen topper seg så prøver man ALT.    
Kjører bil, støvsuger, bærer, vugger, bysser, synger, kjøper bamser som synger, kjøper bamser som varmer, kjøper bamser med hjertelyd, bæresjal, bæresele. Ja gud vet hva som ikke blir prøvd ut.

Det eneste tipset vi virkelig har hatt glede av er helseballen, eller Yogaballen som det vist også heter. Det at vi slipper å slite hull i parketten, men heller kan sitte å dabbe opp og ned var banebrytende. Plutselig kunne jeg se på fjernsyn på nettene!

Jeg tror foreldre har en evne å “lese” barnet, og situasjonen. Som gjør at man etter hvert finner takten i dansen.    
Klart det blir noen tråkk på tærne, og kanskje et lite overtråkk også. Men i det store å hele, så kommer man inn i en rytme som gjør at man holder ut et døgn til… 

Er det dårlig gjort å planlegge hevn når de små blir tenåringer. Og vil sove lenge i helgene…?  
Spør for en venn…